Ektepakt

For et nybakt, forelsket ektepar virker det kanskje meningsløst å opprette en ektepakt, som jo først og fremst kommer til nytte ved en skilsmisse.  Men hvis en av dere føler at en ektepakt er på sin plass, så prøv heller å se på avtalen som enda et element som bidrar til at alt er ryddig og oversiktlig mellom dere.

Ektepakt
I det vielsesattesten er undertegnet og stemplet, er den økonomiske siden av forholdet deres regulert av rettsregler. Ekteskapsloven krever blant annet at visse avtaler ektefellene imellom skal inngås i form av en ektepakt for å være gyldige.

Ektepakten er juridisk bindende, og er først og fremst nødvendig hvis dere ønsker å avtale andre formuesordninger enn de som automatisk følger av loven, for eksempel hvis:
• ektefellene ønsker å begrense felleseiet ved å avtale særeie eller mellomformer mellom særeie og felleseie
• ektefellene ønsker å utvide felleseiet ved å innskrenke retten til skjevdeling
• ektefellene ønsker å ha mulighet til å dele felleseiet når som helst - ikke først når ekteskapet opphører, som er det vanlige
• ektefellene gir hverandre større gaver - uansett hvilken formuesordning de ellers har avtalt.

Ektepakten må være skriftlig. Skal ektepakten tinglyses, må den dessuten være skrevet på et eget skjema. Det kan være praktisk å bruke dette skjemaet selv om ektepakten ikke skal tinglyses. Det gir et greit mønster for oppsett av en gyldig ektepakt.

Ektefellene må underskrive ektepakten samtidig, med to vitner til stede. Deretter underskriver vitnene. Vitnene må være myndige, de må være godtatt av begge ektefellene, og de må vite at det er en ektepakt som skal inngås.
Når alle har underskrevet, er ektepakten gyldig opprettet. Det betyr at den gir rammen for det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene og eventuelt mellom dem og arvingene.

Tinglysing
Det er ingen regler som sier at en ektepakt må tinglyses. Men for at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysundregistrene. En ektepakt som skal tinglyses, må være skrevet på et spesielt skjema. Skjemaet er gratis, og man får det ved henvendelse til Ektepaktregisteret hos Brønnøysundregistrene. Det koster 1.450 kroner å tinglyse ektepakten.

Ulike former for særeie
Det finnes forskjellige former for særeie. Fra den mest vanlige, som er fullstendig særeie, til mer spesielle former som for eksempel tidsbegrenset særeie. De forskjellige formene er:

Fullstendig særeie: Hvis begge ektefellene har helt særeie, vil hver av dem beholde sin egen formue ved en skilsmisse.
Delvis særeie: Ekteskapslovens § 42 annet ledd slår fast at avtalen om særeie kan begrenses til bare å gjelde den enes formue. Alternativt kan særeiet gjelde deler av formuen til den ene eller begge.
Tidsbegrenset særeie: Særeiet kan også gjøres tidsbegrenset. Bakgrunnen for dette er at sannsynligheten for skilsmisse er størst de første årene. Man kan for eksempel avtale at etter ti år går ekteskapet over til å bli felleseie.
Særeie uten barn, felleseie med barn: Det kan også avtales at ekteskapet går over til å bli felleseie når man får felles barn.
Særeie i livet, felleseie ved død: Ved å opprette en slik avtale unngår ektefellene at den andre havner i en ugunstig situasjon når den ene dør, særlig med tanke på eventuelle arvinger.

Skjevdelingsregelen
Begrepet ”felleseie” har ingen praktisk betydning under ekteskapet. Dere eier uansett begge deres egne ting. Det er ved en eventuell skilsmisse at en ektepakt kommer til nytte. Hvis man har felleseie, deles alt likt, men på grunn av den såkalte skjevdelingsregelen, kan det oppstå uenigheter om fordelingen. Skjevdelingsregelen slår nemlig fast at ektefellene som hovedregel kan kreve at verdien av eiendeler som ektefellen eide da ekteskapet ble inngått, kan holdes utenfor delingen. Det samme gjelder arv og gaver som er mottatt under ekteskapet fra andre enn ektefellen. Dersom skjevdelingsregelen skulle medføre urimelige resultater, kan den i visse tilfeller settes til side. Et problem med skjevdeling er at reglene kan være litt uklare, og dermed by på alvorlige bevisproblemer. Dette unngår man ved å opprette en ektepakt.

Ryddig fordeling
Som sagt, spørsmålet om ektepakt er ikke det mest romantiske å trekke frem under planleggingen av et flott bryllup. Men for mange kan det være lurt å tenke på at man ikke bare gifter seg med sin store kjærlighet, men også med den store kjærlighetens familie, på godt og vondt. Og i våre «mine og dine»-tider, kan det være ekstra greit å ha en ryddig fordeling av absolutt alt. Hvis dere begge er enige om at det å opprette en ektepakt er en fornuftig ting å gjøre, er det ingen grunn til å nøle. Hvis kun en av dere ønsker det, så gå forsiktig frem! Forklar den andre parten på en rolig måte at det å undertegne en ektepakt ikke på noen måte er det samme som å undertegne et fremtidig skilsmissepapir. Det er kun for å ha følelsen av at alt er tenkt på og ivaretatt, og for mange er denne følelsen viktig å ha med seg inn i ekteskapet. De fleste trenger heldigvis aldri å trekke avtalen frem igjen, når den først er inngått.