Vårt bryllup: Ingrid & Line

Tekst: Brudeparet  Foto: Anna O. Brambrilla

Løftet

I Juni 2021 kjøpte vi oss hus og annonserte det hele ved å invitere familien fra begge sider til julefeiring i det nye huset. Vi flyttet inn høsten 2021 i en gammel arkitektvilla på Kråkenes i Bergen. Et hus vi overtok vel vitende om at vi hadde mengder med oppussingsarbeid foran oss. Et prosjekt vi påtok oss med glede. Line skulle ta det store steget hele veien fra Øst til Vest for å starte den utrolige reisen sammen med Ingrid. Kun en måned inn i samboerskapet våknet vi til en svært tung beskjed, Ingrids far var brått og uventet gått bort. Sorgen skulle bli begynnelsen på en lang og krevende periode. Allerede tidlig desember ble Line sin mormor svært syk og i tillegg til en far i kreftbehandling på Østlandet var utsiktene for julefeiringen svært uklare. Mormor gikk bort etter to ukers sykdom og pappas helsetilstand forverret seg rundt juletider. Julen ble feiret hvert til vårt, Ingrid med sin familie i Vest og Line med sin i Øst. Vinter ble til vår og våren ble sakte, men sikkert til sommer. Tidlig i juni, kun en uke før bursdagen hans, kommer den knusende telefonen. Fra Øst denne gangen. Pappas hjerte hadde slått sitt siste slag. Et nytt lag med sorg inntar samboerskapet og oppussing blir en håndteringssituasjon for oss begge. Baderom står for tur og vi jobber med dette i månedsvis. Som en del av prosjektet i det gamle huset blir strømmen kuttet og uteblir i årets mørkeste fase fra oppholdsrommene i hele 7 uker. Samme dag som lyset kobles til i nytt trygt el-oppsett bestemmer Line seg for at dagen er kommet – vi må skape vår egen lykke. Vi trenger et dytt med glede i en hverdag som snart blir oppspist av sorg og tunge dager. Etter en treningsøkt en kveld midtukes henter Line frem ringen, filer Ingrids negler og sklir ringen på fingeren hennes, og sier “du må jo ha fine negler når du skal bære denne ringen” Ingrid tar ikke konseptet helt umiddelbart og begynner å le. Lenge, nervøst og rungende. «Mener du det?» glipper ut og et «Ja!» følger fort. Et løfte er inngått, det er oss to for alltid. Glede må skapes og sorg må bearbeides, men sammen skal vi love hverandre at vi skal takle det som kommer.

Drømmen om det perfekte bryllup

I mangel på et “drømmebryllup”, men med en unik mulighet til å samle venner og kjente til en storstilt fest designet for og av hovedpersonene selv, gikk vi inn i planleggingen med et mål. Det klassiske prinsessebryllupet fylt med plikter og tradisjoner ble forkastet fra start og vi lot erfaring og kreativitet få flomme fritt for å utforme vår bryllupsgave til oss selv – den ultimate festen!

Hastverk og detaljene

Vel vitende om at vi begge kan være både distre, tidsoptimister og litt for å glede en bryllupsentusiast blir Lines søster Cecilie rekruttert som bryllupsplanlegger. Ønsket er enkelt – bryllupet skal skje til høsten på et fjell i frisk luft og norsk natur. Cecilie tar jobben på alvor og legger fram et flott utvalg lokasjoner. Vi har begge lave skuldre og har ikke dårligere tid enn at vi klikker oss gjennom nettsidene og kjenner på «følelsen» av de ulike lokasjonene. Fausko Gjestegård i Hemsedal skiller seg ut med sin sjarm og intimitet. Vi bestemmer oss for at Fausko ser ut til å krysse av alle boksene vi ikke har og booker deres siste ledige helg i 2023. Sted er booket. Cecilies beskjed er klar, vi må sende ut «Hold av datoen», lage invitasjoner og finne kjoler – snarest. «Hold av datoen» sendes ut digitalt og begeistringen lar ikke vente på seg.

Invitasjonen bestående av en minnebrikke med egenkomponert tekst og video fremføres til melodien “Se ilden lyse” sendes ut i Mai, til stor frustrasjon for gjester som ikke skjønner hva de har fått – En av mange gavepakker fra brudeparet til gjestene som alle til slutt knakk koden til invitasjonen…

Med 1000 tanker om originale elementer for en vellykket fest går månedene fort. Ideer om kor i vielsen, live band på festen, godteribuffet og danseopptreden blir sakte, men sikkert omgjort til konkrete planer. Vanskeligst av alt skulle det bli å finne transport for lokalproduserte ferske boller fra Osøyro kolonial, våre absolutte favoritter av fersk gjærbakst og et “must” til vår fest.

Et sammensurium av ideer til hva vi skal skrive i gifteringene ender til slutt med at vi på hver vår kant sender inn hva som skal stå i den andre sin ring. En hemmelighet vi skal bære til JAene er sagt. Det samme gjør vi med kjoler, finner det vi selv ønsker og holder det hemmelig til vi møtes på halvveien til vielsen.

Tidspresset grep oss i den grad at vi på vei opp til Fausko onsdag formiddag, før bryllupshelgen, utvekslet setningen «dette gjør vi kun én gang».

Dagen før dagen:

Med de fleste planer i boks og oppgaver delegert blir fredagen en flott seanse der alle gjestene får mulighet til å hilse på hverandre og oss. Ikke minst får vi tid til å snakke litt med alle og takke for tilstedeværelsen i anledning vår store dag. Vi har for anledningen på oss matchende hjemmesydde stakker som en hyllest til fjellgård og lave skuldre. Draktene er en beltestakk i beige ullstoff med hver vår farge på knapper og pyntebånd, og det er ingen tvil om hvem som er helgens hederspersoner.

Delikatessepølser serveres fra grillen og hjemmelagde kringler og sjokoladekake følger. Som kveldens personlige innslag har vi midt i rommet satt opp en smågodtbuffet til gjestenes store begeistring. Skiltet leser «Spis til skammen tar deg». Lite slår fri godtebar skulle helgen vise, flere 10-talls kilo ble konsumert i løpet av helgen.

Fredagen blir akkurat de lave skuldrene og den gode stemningen vi håper på og trenger for å få noen timers søvn før den virkelig store dagen som venter, selv om Ingrid plutselig fikk bryllupsnerver og sov ikke ett minutt den natten.

Én ting vi er enige om er at fra nå av er det opp til gjestene å utnytte seg av alle planene vi har lagt. Det er ikke mer vi kan påvirke, men bare nyte og ta inn hvert eneste fiber av impulser vi blir servert.

Evighetsinngåelsen:

To bruder medførte dobbelt arbeid for Line sin kusine og frisør Nina som sørget for at vi begge kunne stråle på vårt sterkeste denne dagen. Og etter hennes kappløpet mellom to rom mot tiden, stod vi begge klare bak hver vår dør før vi skulle ta fatt på dagens lille tur på tunet. For med to bruder og ingen «brudens far» ønsket vi å sette vårt eget preg på seremonien. Vi bestemte oss for å gå hver vår vei opp til Amfitoppen der vielsen skulle holdes og møtes på halvveien. Dette var også første gang vi så hverandres antrekk. Lines Bonussøster Tonje spilte nydelig på kornett Bruremarsj av Jan Magne Førde, mens regnet blåste stridt i alle retninger. Fjelltoppene lå snøkledd, mens dalen fortsatt klamret seg fast til de siste tegnene på høst. Fra hver vår kant brøytet vi oss vei gjennom sidevind og regndråper Gjestene stod ute og ventet mens de skalv av kulde, vi spradet i brudekjoler med åpne rygger og tenkte ikke på vær og vind. Vår skjelving var heller preget av adrenalinet som for gjennom kroppene våre. Spenningen vi begge bar i påvente av å se hverandre for siste gang som «bare» kjærester. På toppen av bakken stod alle våre nærmeste og overværte vår separate entré, vårt møtepunkt og vår felles innmarsj til evig troskap.

Til Hemsedalskorets toner av «Brudemarsj fra Løddingen» marsjerte vi hånd i hånd opp til portalen der Lines farfar sto klar til å lede seremonien. Det er få eller ingen situasjoner i livet en kan føle seg så elsket og verdsatt som i denne. Hånd i hånd med den du elsker vandrende mellom mennesker som er der utelukkende for vår lykke.

Seremonien foregikk tårevått fra første blikk, gjennom vakre ord fra farfar, herlig korfremførelse av «Bohemian rhapsody», vielse av Ordfører, kornettsolo av Tonje og to x JA til deg og meg for evig. «Love Love Love» lød Beatles arrangement i toner fra koret akkompagnert av kornett mens vi for første gang som kone og kone ledet familie og venner i brudemarsj til mingling før festlighetene skulle sparkes igang.

Mellom vielse og middag ble det servert litt enkel tapas og bobler i uformell setting. Brudeparet fikk da anledning til å ta de “tradisjonelle” bryllupsbildene.

Låvefest for historiebøkene:

Med en gammel låve fylt med lyslenker, diskokuler og fantastisk blomsterdekorasjon staset av Ingrids fillefetter og blomsterdekoratør Bjørn, entret vi lokalet til full jubel fra forsamlingen. Som åpningsnummer avslørte vi våre personlige inskripsjoner i hverandres ringer for både hverandre og gjestene, mens kveldens toastmaster Henning tok over føringen av kvelden til fyrverkeri fra scenen – les isfakler.

Middagen og festen stod for tur. Toastmaster Hennig leverte til de grader i sin rolle, han eide scenen og arrangementet. Han skapte en perfekt balanse hvor vi alle kunne nyte både mat og taler.

Rommet ble siden ommøblert og kakebaren dekket med tidesnes brylluskaketårn, bakt og dekorert av Tove, kjæreste til Lines far, bollekalas med dagsferske boller fra Osøyro Kolonial, godteribuffet og kransekaker. Det er tid for bryllupsdans og vi skifter til blinkesko for anledningen. “A million dreams” spiller gjennom valsesteg og løft som sklir over i “Don’t stop me now” og underholdningsdans før bandet Pluto spiller opp på scenen og dansegulvet er i fyr og flamme til morgentimene presser seg på. En fest for historiebøkene er i ferd med å stilne, men vil leve evig gjennom gode minner og gjenfortellinger fra brudepar og gjester.

Til søndagens brunsj hadde vi satt frem en polaroid printer, en gjestebok og tusjer der folk kunne printe ut øyeblikk fanget fra dagen før og skrive en liten hilsen til brudeparet. I boken har vi også limt inn talene slik at vi kan ta den frem og minnes de rørende ordene og gjenoppleve drømmen vår om og om igjen.

Mandag morgen dro det ferske ekteparet til Spania på sykkelferie fortsatt i rus etter en helg vi aldri hadde turt å drømme om. En perfekt måte å forlenge boblen vi befant oss i. Boblen der vi våknet søndag og sa “Kan vi gjøre dette hvert år?”

Kort om bryllupet

Frieriet: Line fridde til Ingrid

Selskapslokale: Fausko Gjestegård

Brudekjoler: Ingrid kjøpte sin House of St Patricks kjole fra finn.no. Line kjøpte sin kjole fra Bo & Luca Australia over nett

Ringer: Ringene er fra Nangi (@nangifinejewelry) i en tynn gullinje formet som en pil som omkranser de matchende forlovelsesringene også fra Nangi.

Fotograf: Anna O. Brambrilla

Antall gjester: 80

Det beste på bryllupsdagen: At gjestene koste seg.

Hva ga dere hverandre i morgengave? Et kyss

Bryllupsplanleggingen: Vi har nå forståelse for at bryllupsplanlegger er et yrke og en fulltidsjobb!