Vårt bryllup: Madelen & Simen

Tekst: Madelen & Simen | Foto: Isabell Solberg

Fra frieri til bryllupdag

Etter frieriet i oktober 2018, tok vi oss god tid til forberedelser og tanker rundt bryllupet. Ettersom ingen av oss er typen som har drømt om og “planlagt” det store bryllupet i flere år, tok det litt tid å gjøre seg noen tanker om hva vi så for oss, og hvordan vi ønsket å markere dagen. Datoen ble satt til 8.8.2020, og når datoen først var satt, gikk alt plutselig mye raskere unna. Det var nok bruden som brukte mest tid på forberedelser, og det gikk med noen timer på Pinterest, på FInn.no og noen episoder med “Say yes to the dress”, for å finne ut hva som var vår stil. Men etterhvert visste vi akkurat hvordan vi ville ha det og ikke minst – hvordan kjolen skulle se ut.

Det perfekte bryllupslokalet fant vi kun en halvtime fra der vi bor. Idylliske Ekeby gård ligger midt i landskapsvernområdet Værne kloster i Moss kommune, og har en fantastisk låve som er omgjort til selskapslokale – helt etter brudens stil. Fantastisk landlig låveatmosfære, blandet med afrikainspirerte innredningsdetaljer og boergeiter i tårnet utenfor. Spesielt falt stedets tilknytning til Sør-Afrika i smak hos bruden, som også har en forkjærlighet for landet og sørafrikanske viner. I tillegg kunne eieren lokke med en magisk bøkeskog bare et steinkast fra gården, hvor vi så for oss en liten mottakelsesseremoni, med akustisk konsert i skogen.

Pandemien overtar styringen

Da Norge stengte ned 12. mars i fjor, tok det ikke mange dagene før vi plutselig skjønte at bryllupet vi hadde planlagt og gledet oss til, antageligvis ikke kunne bli noe av likevel. Vi hadde på det
tidspunktet akkurat rukket å lage ferdig og sende ut de fleste innbydelsene. Men allerede i slutten av april bestemte vi oss for at vi ville gifte oss 8.august uansett. Vi visste ikke om det ville bli i joggebukse på kommunehuset, i finstasen i kirka (som planlagt), med alle de fine vi er så glade i, eller om det ville bli en rolig feiring med guttene våre i hagen. Men jeg hadde bestilt time hos frisøren – og den var jeg klar på at jeg hadde tenkt å beholde! Vi visste at vi ikke kom til å få noen svar på hvor mange som ville kunne være samlet på ett sted før tidligst midten av juni, og at det mest sannsynlig ikke ville bli den feiringa vi hadde ønsket oss. Dersom vi kunne gjennomføre bryllupsfesten, visste vi at vi hadde en ekstra stor grunn til å feire!

Som alle andre kommende bruder og brudgommer fulgte vi ekstra nøye med på regjeringens retningslinjer og anbefalinger for arrangementer denne våren. Dessverre gikk det som vi fryktet, og
etter pressekonferansen i juni så vi oss nødt til å avlyse den store bryllupsfeiringa vi i det stille hadde hatt et ørlite håp om. På det tidspunktet kunne vi enda avlyse lokaler og mat uten ekstra utgifter, og det var ingenting som tydet på at koronasituasjonen ville endre seg noe særlig gjennom sommeren. Vi ble rett og slett nødt til å innse at drømmebryllupet vi hadde sett for oss med venner og familie vanskelig lot seg gjennomføre med smittervern. For oss var det ikke et alternativ å redusere antall gjester eller å endre til middag med de nærmeste uten fest og dans. Vi var begge enige om at vi ønsket å feire kjærligheten med alle, og at vi ville utsette festen til verden er seg selv igjen – til vi kan gi hverandre klemmer og danse natta lang!

Vi hadde allerede varslet gjestene om at vi kom til å gifte oss 8. august uansett, og at vi ønsket å gjennomføre vielsen i kirka som planlagt. Til gjestene kommuniserte vi nå at alle som hadde lyst, selvfølgelig var hjertelig velkomne til å overvære vielsen, men ettersom flertallet av gjestene bodde andre steder i landet, forventet vi ingenting. Det viktigste for oss, var at flest mulig ønsket å feire med oss på et senere tidspunkt.

Den store dagen

Kvelden før bryllupsdagen spiste vi en hyggelig middag med nærmeste familie på Støtvig hotell i Larkollen, hvor vi også overnattet fredag til lørdag. Drømmen var å kunne starte dagen med et friskt bad i sjøen – etterfulgt av kos med familien i hotellets fantastiske spaavdeling (som har åpent for barn på lørdager). Etterpå var det også tid til en cola i hotellets strandbar, før brudgommen kjørte bruden til frisøren. Ettersom vielsen ikke var før 16.00 på ettermiddagen, opplevde vi at vi hadde god tid på formiddagen, noe vi satte veldig stor pris på. Jeg hadde time hos frisøren 13.00, likevel rakk vi å få det hektisk mot slutten. Brudens fire forlovere, eller blomsterjenter, som jeg kalte dem, kom til frisøren med de nydelige blomstene, og selv om tida nå fløy avgårde, rakk vi også å ha det litt hyggelig og nyte både sol og servering i frisørens vakre sommerhage.

Vielsesseremonien

Seremonien i Råde kirke ble så mye mer enn vi hadde drømt om! Selv om så mange av våre venner og familie ikke kunne være tilstede, ble det en personlig og magisk seremoni for oss. Musikken var viktig for oss, og vi hadde brukt mye tid på å plukke ut musikk som passet oss. Brudens venninner og far sto for totalt tre musikalske innslag, utover salmene. I utgangspunktet hadde vi ønsket å komme inn til en Susanne Sundfør-låt, men jeg er i ettertid litt glad for at organisten i kirka overtalte oss til kun å ha live musikk under seremonien. Enda mer personlig ble det da vi fikk æren av å gå opp kirkegulvet til venninna mi sin egenkomponerte brudemarsj; bruremarsj fra Brekka.
Vi valgte også kjønnsnøytral vigselsliturgi, noe jeg vil anbefale alle å vurdere. Vi fikk nemlig ikke dette som alternativ, men måtte selv spørre om å få dette. Med andre ord er dette noe mange brudepar selv må- og bør- ta initiativ til. For oss som virkelig ønsket å feire kjærligheten, er jeg veldig glad jeg rakk å bli oppmerksom på dette kun dager før bryllupet.

Avslappende og personlig

Alt i alt ble det en nydelig og personlig seremoni, samtidig som den var høytidelig og et kirkebryllup verdig. I tillegg til nærmeste familie, forlovere og venner som allerede hadde varslet at de kom til å komme, dukket det opp flere venner i kirka, noe vi satte stor pris på.

Det var først litt rart å ikke kunne gi alle som hadde møtt opp en klem på trappa, og etter vielsen kunne vi naturligvis ønske at vi kunne fortsette feiringen med alle sammen. Men når det ikke var
mulig, føltes det å dele feiringa i to både praktisk og deilig. Vi trengte ikke å forholde oss til en like stram kjøreplan, og får forhåpentligvis mer tid til å prate og nyte festen.
Etter vielsen hadde vi nå god tid til fotografering, og etter en stund med prat og latter utenfor kirka, ble bruden overrasket av brudgommen med en gammel Saab som vi hadde fått låne for dagen. En perfekt overraskelse til en slik dag!

Ettersom Råde kirke er omringet av nydelige, landlige omgivelser, med vakre alléer og sauer, kunne vi starte fotograferingen umiddelbart i nydelig ettermiddagssol. Vi fikk tid til å ta bilder flere steder, og hele fotograferingsprosessen ble veldig avslappende og lite stressende når vi ikke hadde noe vi skulle rekke.

Etter fotograferingen dro vi hjem til oss selv hvor den nærmeste familien og forloverne var samlet og ventet på oss. Selv om vi hadde gjort det klart at det ikke skulle være “fest” denne kvelden (vi ønsker jo å feire ordentlig når verden spiller på lag igjen – og kunne jo ikke feire to ganger;) så ble det allikevel en veldig hyggelig og travel nok kveld, med god mat,nydelige kaker og drikke – og den avstanden vi var tvunget til å holde. Selvfølgelig skulle vi ønske at vi kunne danse inn i natten sammen med toastmaster, taler og venner, men en rolig kveld i hagen med familien ble på denne dagen også helt riktig. Antageligvis klarer vi aldri å gjenskape følelsen det er å være nygift, og kanskje vil det føles unaturlig og rart å ta på seg brudekjolen igjen for å ha bryllupsfest når koronarestriksjonene er historie. Men til tross for det, hadde vi en magisk bryllupsdag – akkurat slik den måtte bli!

KORTE FAKTA

Hvem fridde? Det var Simen som fridde. Svært uromantisk i sofaen hjemme en fredagskveld. Egentlig hadde vi skaffet oss barnefri denne kvelden, men ettersom 2-åringen var blitt syk (og Simen selv hadde forstuet foten og gikk på krykker) endte vi opp med å levere den eldste hos barnevakten, mens vi tok med oss den yngste og en take away-pizza hjem på sofaen. Jeg husker jeg hadde på meg en forferdelig stygg, gul collegegenser og følte meg ikke spesielt fresh. Ekte og ærlig hverdagskjærlighet, med andre ord!

Hvor giftet dere dere? I Råde kirke, Viken. Hvor holdt dere selskapet? Selskapet var planlagt holdt på vakre Ekeby gård i Rygge. Dette ble dessverre utsatt pga. korona.

Brudens klær var fra? Først spontankjøpte jeg en kjole på Sadoni i Oslo, like før landet stengte ned i mars i fjor. Planen var at jeg skulle tilbake for å tilpasse denne. Men da hjemmekontor og koronarestriksjoner tok over hverdagen, endte jeg til slutt opp med å kjøpe en ny drømmekjole fra sofakroken hjemme. Kjolen ble kjøpt på Finn, og er fra det hollandske merket Modecas Le Papillon 2019-kolleksjon.

Brugdommens klær var fra? Oscar Jacobson i Hegdehaugsveien i Oslo.

Ringene? Vi valgte å gjenbruke brudgommen sine foreldres gamle gifteringer fra 1981. De er begge døde, og det føltes både spesielt og veldig fint å kunne gi nytt liv til disse ringene. Med små tilpasninger og ny gravering ble de som nye. I tillegg fikk vi satt inn tre små diamanter (en for hver av de to små guttene våre og den lille jenta i magen) i brudens ring.

Maten? Planen var å servere grillbufé. I stedet ble det det catering fra Bestemor Lillys kjøkken i Våler.

Fotografen? Det var frisøren vår som tipset oss om fotografen. Vi var så fornøyd med å velge Isabell Solberg til vår store dag og følte oss hele tiden trygge på at hun ville sørge for at vi sitter igjen med masse gode minner og bilder fra den store dagen. Det gjorde at vi slappet godt av, og ikke trengte å tenke selv. Det satte vi stor pris på. Planen var at fotografen skulle være med oss hele dagen, fra frisøren til festen, men da festen ble avlyst fikk vi i stedet ekstra god tid til å ta bryllupsbildene og til å bli godt kjent. Isabell var veldig avslappende og profesjonell, og veldig godt forberedt.
Hvor mange gjester inviterte dere i bryllupet? Vi hadde i utgangspunktet invitert i underkant av 100 gjester til bryllupet. Etter at vi måtte avlyse, endte vi opp med en liten samling etter vielsen med kun de aller nærmeste. Totalt med egne unger, familie og forlovere var vi 20 stykker samlet hjemme hos oss på kvelden etter vielsen.

Det beste på bryllupsdagen? Vielsesseremonien! Musikken og stemningen.

Hva ga dere hverandre i morgengave? Ups. Er det vanlig at mannen også får morgengave? Bruden fikk et par nydelige diamantøredobber i morgengave. Disse skulle også vise seg å bli redningen da bruden helt hadde glemt (å finne fram og) å pakke med seg øredobber.

Hvordan gikk det med bryllupsplanleggingen?
Det var veldig hyggelig! Helt til korona satte en demper:)

Les om andre leserbryllup her!